Hopp til innhold
Vievo
Planer & regulering

Hensynssone

En hensynssone er et område i kommuneplan eller reguleringsplan der særlige hensyn eller restriksjoner gjelder i tillegg til arealformålet, for eksempel fare, støy eller bevaring (pbl § 11-8).

Oppdatert 27. september 2026

Hva er en hensynssone?

En hensynssone er et område i en plan der det gjelder særlige hensyn eller begrensninger. Sonen legges oppå arealformålet. Tomta kan for eksempel være regulert til bolig og samtidig ligge i en sone for flomfare.

Plan- og bygningsloven sier dette om kommuneplanens arealdel (pbl § 11-8 første ledd):

«Kommuneplanens arealdel skal i nødvendig utstrekning vise hensyn og restriksjoner som har betydning for bruken av areal. Hensyn og forhold som inngår i tredje ledd bokstav a til f, kan markeres i arealdelen som hensynssoner med tilhørende retningslinjer og bestemmelser. Det kan angis flere soner for samme areal.»

Hensynssoner finnes også i reguleringsplaner. Hensynssonene i kommuneplanen skal legges til grunn når en reguleringsplan lages, og de kan videreføres som hensynssoner eller bygges inn i formål og bestemmelser (pbl § 12-6).

Det viktigste å forstå: Det er bestemmelsene som hører til sonen, som avgjør hva du kan gjøre. At tomta ligger i en hensynssone, betyr ikke automatisk at du ikke kan bygge.

Seks typer hensynssoner

Loven deler hensynssonene i seks kategorier (pbl § 11-8 tredje ledd):

  • a. Sikrings-, støy- og faresoner, for eksempel drikkevann, støy, flom, skred og høyspent.
  • b. Soner med særlige krav til infrastruktur.
  • c. Soner med særlige hensyn til landbruk, reindrift, mineralressurser, friluftsliv, grønnstruktur, landskap, naturmiljø eller kulturmiljø.
  • d. Båndleggingssoner, der området er båndlagt etter plan- og bygningsloven eller andre lover, eller i påvente av et slikt vedtak.
  • e. Soner for felles planlegging, fortetting, omforming og fornyelse.
  • f. Soner der gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde uendret.

De vanligste kodene

Hver sonetype har en tallkode. Kodene under er hentet fra Kartverkets kodeliste (SOSI), og navnene samsvarer med kart- og planforskriften fra 2025. I plankartet ser du ofte koden med en H foran, for eksempel H310. Det er tallet som angir sonetypen.

KodeSoneKategori i § 11-8
110Nedslagsfelt drikkevanna, sikring
130Byggeforbud rundt veg, bane og flyplassa, sikring
140Frisikta, sikring
210Rød støysonea, støy
220Gul støysonea, støy
310Ras- og skredfarea, fare
320Flomfarea, fare
330Radonfarea, fare
350Brann- og eksplosjonsfarea, fare
370Høyspenningsanlegg, også høyspentkablera, fare
510Hensyn landbrukc
530Hensyn friluftslivc
550Hensyn landskapc
560Bevaring naturmiljøc
570Bevaring kulturmiljøc
730Båndlegging etter kulturminnelovend
910Reguleringsplan skal fortsatt gjeldef

Legg merke til at 310 er skred og 320 er flom. Kodene i 100-serien gjelder sikring, som drikkevann og frisikt, ikke fare.

Hva betyr hensynssonen for byggesaken?

Ligger tomta i en hensynssone, gjør du slik:

  1. Les bestemmelsene og retningslinjene for sonen. Loven krever at planen i nødvendig utstrekning angir hvilke bestemmelser og retningslinjer som gjelder for sonen (pbl § 11-8 andre ledd).
  2. Følger tiltaket bestemmelsene, kan du søke på vanlig måte. Søknaden skal likevel gjøre rede for tiltakets sikkerhet mot fare og eventuelle sikringstiltak, der det er relevant (SAK10 § 5-4 tredje ledd bokstav g).
  3. Strider tiltaket mot bestemmelsene, trenger du dispensasjon før du kan bygge.

Dette gjelder også tiltak som ellers er søknadsfrie. Et søknadsfritt tiltak må følge planen (SAK10 § 4-1 første ledd), og det kan ikke settes i gang før nødvendig tillatelse eller samtykke fra berørte myndigheter er gitt (SAK10 § 4-1 tredje ledd).

Flom og skred: du kan bygge hvis sikkerheten er dokumentert

Loven sier at grunn bare kan bebygges «dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold» (pbl § 28-1). Kravene står i TEK17 kapittel 7.

En faresone for flom eller skred betyr ikke automatisk byggeforbud. Du kan bygge hvis byggverket plasseres, dimensjoneres eller sikres slik at kravet i sikkerhetsklassen er oppfylt (TEK17 §§ 7-2 og 7-3). Kravet er satt som en største årlig sannsynlighet for flom eller skred:

KonsekvensFlomSkred
LitenF1: 1/20S1: 1/100
MiddelsF2: 1/200S2: 1/1000
StorF3: 1/1000S3: 1/5000

Små tiltak på eksisterende bygg har en lettelse. Ett tilbygg eller påbygg på inntil 50 m² BRA i byggverkets levetid, eller bruksendring og ombygging inntil 50 m² BRA, havner i laveste klasse (F1 eller S1). Det forutsetter at personsikkerheten ikke blir redusert og at det ikke lages en ny bruksenhet. Lettelsen gjelder ikke i områder med fare for kvikkleireskred. Planlegger du et tilbygg i et fareområde, kan dette være avgjørende.

Endring fra 1. oktober 2026: TEK17 §§ 7-2 og 7-3 åpner i særlige tilfeller for organisatoriske sikringstiltak. Det er sikring som må aktiveres for å virke, og som har en fysisk og permanent del (TEK17 § 1-3 bokstav o). Vilkårene er strenge. Samtidig får leddene i §§ 7-2 og 7-3 ny nummerering, men lettelsen for små tiltak er uendret.

Støy, vern og andre soner

For støysoner, bevaringssoner, landbruk, landskap og de andre sonetypene er det bestemmelsene til sonen som gjelder. De kan for eksempel stille krav til utforming, kreve dokumentasjon eller begrense hva som kan bygges. Er området båndlagt etter en annen lov, som kulturminneloven, gjelder også reglene i den loven.

Hensynssone og dispensasjon

Må du søke dispensasjon fra bestemmelsene til en hensynssone, gjelder de vanlige vilkårene i pbl § 19-2. Hensynene bak bestemmelsen, lovens formål og nasjonale eller regionale interesser må ikke bli vesentlig tilsidesatt, og fordelene må være klart større enn ulempene. Loven sier at det skal legges særlig vekt på helse, miljø, jordvern, sikkerhet og tilgjengelighet.

Regionale og statlige myndigheter skal få uttale seg før kommunen gir dispensasjon fra plan, når saksområdet deres blir direkte berørt (pbl § 19-1). En søknad som krever dispensasjon fra plan, skal avgjøres innen 12 uker, men fristen løper ikke mens saken ligger til uttalelse hos disse myndighetene (pbl § 21-7 fjerde ledd). Les mer i guiden til dispensasjonssøknad.

Slik finner du ut om tomta ligger i en hensynssone

  1. Søk opp eiendommen i kommunens planinnsyn. Se både kommuneplanens arealdel og eventuell reguleringsplan. Hensynssonene vises som egne soner i plankartet.
  2. Noter koden og nummeret på sonen, for eksempel 320 for flomfare. Flere soner kan overlappe.
  3. Les planbestemmelsene og retningslinjene som gjelder sonen. Det er her kravene står.
  4. Sjekk om sonen viser til en annen lov, for eksempel ved båndlegging etter kulturminneloven.
  5. Husk at fare kan finnes utenfor sonene. Kravet om tilstrekkelig sikkerhet i pbl § 28-1 gjelder all grunn som skal bebygges, ikke bare områder med hensynssone.
  6. Spør kommunen hvis du er usikker på hva sonen betyr for ditt tiltak.

Vil du ha det gjort for deg? I en tomteanalyse (fra kr 4 900) henter vi kommuneplan, reguleringsplan og eventuelle hensynssoner for eiendommen og vurderer hva de betyr for det du vil bygge.

Kilder

Se også

  • Reguleringsplan — En reguleringsplan er et plankart med bestemmelser som angir bruk, vern og utforming av et avgrenset område (pbl § 12-1). Den er bindende for nye tiltak, også for tiltak uten søknad.
  • Kommuneplan — Kommuneplanen er kommunens overordnede plan, med en samfunnsdel og en arealdel. Arealdelen fastsetter framtidig arealbruk og er bindende for nye tiltak (pbl §§ 11-1 og 11-6).
  • Dispensasjon — Dispensasjon er et unntak kommunen kan gi fra bestemmelser i plan, i plan- og bygningsloven eller i forskrifter til loven. Vilkårene står i pbl § 19-2, og du har ikke krav på å få det.
  • LNF / LNFR — LNF står for landbruks-, natur- og friluftsformål, og LNFR er det samme med reindrift i tillegg. Det er et arealformål i kommuneplanen der bare tiltak for landbruk er tillatt, med mindre planen åpner for spredt bebyggelse.

Les mer

Trenger du tegninger til byggesøknaden?

Vi lager tegningene du kan søke med, og svarer på spørsmål underveis. Fastpris innen 24 timer.

Be om pris