Tegninger for bruksendring — fra kr 9 900

Hva er bruksendring?

Bruksendring betyr at et rom eller en bygning tas i bruk til noe annet enn det kommunen har godkjent. Hva som er godkjent, går fram av de siste godkjente tegningene hos kommunen. Står kjellerrommet som bod der, er det en tilleggsdel — uansett hva du har brukt det til.

Du trenger ikke bygge noe for at det skal bli søknadspliktig. Etter SAK10 § 2-1 er bruksendring søknadspliktig blant annet når en tilleggsdel tas i bruk til hoveddel, eller omvendt. Typiske eksempler:

• Bod eller kjellerrom som blir soverom
• Lagerkjeller som blir kjellerstue
• Uinnredet loft som blir soverom eller stue
• Lager eller teknisk rom som blir bad
• Motsatt vei: et soverom som gjøres om til bod

Bruksendring i ordbanken →

Kan du søke selv?

Ja, når to vilkår er oppfylt. SAK10 § 3-1 c lar deg som tiltakshaver søke selv om bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel, eller omvendt, innenfor samme bruksenhet. DiBK presiserer at dette gjelder når bruken kan endres uten større arbeider, som å endre bærende konstruksjoner.

• Rommet blir en del av den samme boenheten — ikke en ny, selvstendig bolig.
• Endringen krever ikke inngrep i bærende konstruksjoner.

Slik søker du som tiltakshaver selv →

Når du ikke kan søke selv

Må du lage ny eller større vindusåpning i en bærende vegg for å få rømningsvindu, er det et inngrep i bærende konstruksjon. Da må du som hovedregel bruke ansvarlige foretak. Det samme gjelder rom som ikke henger sammen med en hoveddel. DiBKs eksempel er å gjøre om et stabbur til leilighet.

I slike tilfeller lager vi i Vievo fortsatt tegningene, men søknaden må sendes av et ansvarlig foretak du engasjerer. Avklar med dem at de kan bruke tegningene våre.

Tekniske krav som slår inn

Når rommet blir hoveddel, gjelder kravene i TEK17 for de delene av boligen som endres (pbl § 31-2). Disse kravene er særlig aktuelle for kjeller- og loftsrom:

• Romhøyde: Nybygg krever 2,4 m. Ved bruksendring godtar DiBK 2,2 m, og 2,0 m hvis boligen ble omsøkt før 1. juli 2011 (TEK17 § 12-7 og DiBKs preaksepterte ytelser). For loft under skråtak viser DiBK til minst 2,0 m på det høyeste punktet og minst 1,9 m fri høyde over en bredde på minst 60 cm.
• Rømning: Fra andre plan enn inngangsplanet kan utgangen være et vindu som er tilrettelagt for sikker rømning (TEK17 § 11-13). DiBKs mål: minst 0,6 m høyt og 0,5 m bredt, høyde og bredde til sammen minst 1,5 m, og maks 1,0 m fra gulvet til underkant av vindusåpningen. Vinduet skal være lett å åpne. Vindu i skrå takflate er vanligvis ikke egnet.
• Dagslys: Rom for varig opphold skal ha tilfredsstillende tilgang på dagslys (TEK17 § 13-7).
• Radon: Årsmiddelverdien skal ikke overstige 200 Bq/m³ (TEK17 § 13-5 første ledd). Kravet gjelder også i eldre boliger.
• Fukt: Kravene til fukt i TEK17 (fra § 13-9) gjelder, noe som særlig er aktuelt i kjeller.

Lettelser for eldre boliger

Ble boligen omsøkt før 1. juli 2011, gir TEK17 § 1-2 (8) lettelser ved bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel. Du slipper blant annet kravene til tilgjengelig boenhet, bad og toalett, sportsbod, radonsperre og tiltak i grunnen, utsyn og energi. Det forutsetter at rommet har tak, vegg eller gulv direkte mot en hoveddel i boenheten.

Oppfyller rommet ikke alle de øvrige kravene, kan kommunen gi helt eller delvis unntak når det er forsvarlig ut fra sikkerhet, helse og miljø (pbl § 31-4). DiBK skriver at du ikke bør regne med unntak fra krav til helse og sikkerhet, som rømning.

Utleiedel eller egen boenhet?

«Sekundærleilighet» er ikke et begrep i regelverket. Det som avgjør, er om det blir en egen boenhet. Etter SAK10 § 2-2 er det søknadspliktig oppdeling når enheten har alt dette:

• alle hovedfunksjoner: stue, kjøkken, soveplass, bad og toalett
• egen inngang
• fysisk atskillelse fra resten av boligen. En låst dør eller en intern trapp mellom enhetene betyr at de ikke er fysisk atskilt (DiBK)

Når det blir en ny boenhet

Mangler ett av disse tre, er det ikke søknadspliktig oppdeling. Å leie ut en del av boligen er heller ikke søknadspliktig i seg selv, men rommene må være godkjent for boligformål. Da er det bruksendringen du eventuelt må søke om, ikke utleien.

Ved søknadspliktig oppdeling må begge boenhetene oppfylle relevante krav i TEK17, blant annet være egne brannceller. Oppdeling står ikke blant tiltakene du kan søke om selv, så hovedregelen er at du trenger ansvarlige foretak. Kommunen kan i noen tilfeller la deg søke selv etter pbl § 20-4 e. Sjekk med kommunen før du starter.

Hva tegningene må vise

DiBK beskriver hva du legger ved når du søker selv om bruksendring:

• en beskrivelse av tiltaket
• målsatt plantegning av rommet, sett ovenfra
• målsatt snittegning av rommet, sett fra siden
• fasadetegning med himmelretninger, hvis fasaden endres
• tegning av boligen slik den er godkjent i dag

Tegninger av eksisterende bolig → ·Hvilke tegninger trengs i en byggesøknad? →