Nabovarsel

Hva er nabovarsel?

Plan- og bygningsloven sier (pbl § 21-3 første ledd, utdrag):

«Før søknad sendes inn, skal naboer og gjenboere varsles av søker hvis ikke disse skriftlig har meddelt at de ikke har merknader til søknaden. I varselet skal det gis melding om at mulige merknader må være kommet til søker innen en frist på minst 2 uker etter at varselet er sendt og grunnlagsmaterialet for søknaden er gjort tilgjengelig.»

Kravet gjelder også når du som tiltakshaver søker selv. Det er søkeren som varsler. Det er ikke kommunen.

Hvem skal varsles?

Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) forklarer det slik i veiledningen til SAK10 § 5-2:

• Naboer: eiendommer som har felles grense med tomta som skal bebygges.
• Gjenboere: eiendommer der bare en vei, gate, elv eller annet areal ligger imellom.

Fristen er minst 2 uker

Fristen er minst 2 uker. Den regnes fra varselet er sendt og tegningene og det andre grunnlaget for søknaden er gjort tilgjengelig. Den regnes ikke fra naboen mottar varselet. Du kan sende søknaden når fristen er ute, eller før, hvis alle naboer skriftlig har sagt at de ikke har merknader.

Går det mer enn ett år fra nabovarselet ble sendt til søknaden sendes kommunen, må du varsle på nytt (SAK10 § 5-2).

Hva skal varselet inneholde?

Varselet skal inneholde opplysningene fra søknaden i den grad de berører naboenes interesser (SAK10 § 5-2). Blant annet gjelder dette:

• Tegninger: Målsatt situasjonsplan, snitt- og fasadetegninger skal legges ved, med mindre det ikke er relevant.
• Dispensasjon: Er tiltaket avhengig av dispensasjon, skal varselet si hvilken bestemmelse du søker dispensasjon fra.
• Endret bruk: Ved bruksendring skal varselet også opplyse om tidligere bruk.

Tegningene trengs altså allerede før du sender søknaden.

Slik sender du varselet

Nabovarsel og kvittering for nabovarsel kan gis på tre måter (SAK10 § 5-2):

• elektronisk, for eksempel e-post
• personlig overlevering
• registrert postsending, altså en sending det gis kvittering for ved innlevering og som utleveres mot kvittering (DiBK)

Sender du på e-post, må du kunne dokumentere at naboen har svart. En automatisk lesebekreftelse er ikke nok (DiBK).

Merknader og søknaden

Søknaden skal gjøre rede for nabovarslingen og eventuelle merknader, og kvitteringen for nabovarsel skal følge med (SAK10 § 5-4 bokstav n).

Når trengs det ikke nabovarsel?

• Arbeidet berører ikke naboene, eller bare i liten grad (pbl § 21-3 andre ledd). Kommunen kan likevel kreve at naboer som ikke er varslet, blir varslet.
• Rene innvendige arbeider i eksisterende byggverk (SAK10 § 5-2).
• Detaljert reguleringsplan: Varsel kreves ikke når tiltaket er i samsvar med en reguleringsplan som er så detaljert at naboene kunne vurdere konsekvensene da planen ble behandlet, og de ble varslet om planen. Unntaket gjelder ikke hvis det er mer enn 5 år siden de fikk det varselet (pbl § 21-3 femte ledd).
• Tiltak uten søknadsplikt krever ikke nabovarsel, fordi det ikke sendes noen søknad.

Er du i tvil, send varsel eller spør kommunen.

Tegninger til nabovarselet

Vi i Vievo lager situasjonsplan, snitt og fasader som kan brukes både i nabovarselet og i søknaden, for eksempel til garasje, tilbygg eller bruksendring. Selve varslingen gjør du som søker. Les mer i nabovarsel steg for steg.

Kilder

• Plan- og bygningsloven § 21-3
• Byggesaksforskriften § 5-2 og § 5-4
• DiBK, veiledning til SAK10 § 5-2