Sentral godkjenning og ansvarsrett — hva kreves av entreprenøren

Sentral godkjenning og ansvarsrett er to ulike ting — og begge er viktige å forstå før du velger entreprenør. Bruken av feil entreprenør i søknadspliktige saker kan gi deg avvik, avslag på ferdigattest eller problemer med forsikring og salg.

Dette er en av flere artikler i serien om byggeprosjekt. Se også Sjekk entreprenøren før du signerer.

Kort oppsummert

• Sentral godkjenning: frivillig kvalitetsstempel fra DIBK, vises på dibk.no. Kreves ikke, men sier mye om foretakets kompetanse.
• Ansvarsrett: pliktig rolle i søknadspliktige saker som krever ansvarlig foretak. Entreprenøren påtar seg juridisk ansvar for sitt fagområde.

For DIY-søknader (der du selv er tiltakshaver og har ansvaret) kreves ikke entreprenøren ansvarsrett. For større tiltak med ansvarlig søker er det obligatorisk.

Sentral godkjenning — hva det er

Direktoratet for byggkvalitet (DIBK) driver en ordning der foretak kan søke om godkjenning innenfor bestemte fagområder og tiltaksklasser. Godkjenningen:

• Er frivillig — ikke påkrevd
• Gjelder for fire år av gangen
• Krever dokumentert kompetanse, erfaring, system for kvalitet og økonomi
• Publiseres offentlig på dibk.no

Foretak med sentral godkjenning kan lettere få ansvarsrett i nye prosjekter.

Fagområder og tiltaksklasser

Sentral godkjenning deles i fagområder:

• SØK — Søker (administrativt ansvar for byggesøknaden)
• PRO — Prosjektering (arkitektonisk og teknisk)
• UTF — Utførelse (selve byggingen)
• KONTR — Kontroll (uavhengig kontroll der det kreves)

Og i tiltaksklasser:

• Tiltaksklasse 1: små prosjekter, enebolig, garasje, mindre tilbygg
• Tiltaksklasse 2: middels kompleksitet, flere etasjer, spesifikke krav
• Tiltaksklasse 3: store og komplekse prosjekter, høye krav

Entreprenørens godkjenning må matche både fagområde og tiltaksklasse for prosjektet ditt.

Ansvarsrett — hvordan det fungerer

I søknadspliktige tiltak med ansvarlig søker må hvert fagområde ha et ansvarlig foretak som har ansvarsrett. Retten gis av kommunen i hver enkelt sak, og forutsetter at foretaket har:

• Kompetanse for fagområdet (sentral godkjenning hjelper men ikke påkrevd)
• System for kvalitet og kontroll
• Erfaring fra tilsvarende prosjekter

Konsekvens av ansvarsrett:

• Foretaket er juridisk ansvarlig for at sitt fagområde utføres iht. TEK17 og planen
• Ansvar kan ikke delegeres
• Påvirker forsikring og eventuelt erstatningsansvar

Når må entreprenøren ha ansvarsrett?

Hovedregelen er at tiltak som krever ansvarlig søker også krever ansvarsrett for utførende. Typiske eksempler:

• Nybygg, større påbygg, vesentlig ombygging
• Tiltak i bærende konstruksjon
• Nye boliger
• Tiltak med dispensasjon

Du som tiltakshaver kan ta enkelte ansvar selv i mindre saker — se artikkelen om byggesøknad og når den trengs.

For DIY-søknader: Hva betyr dette for entreprenørvalg?

I saker der du selv er tiltakshaver uten ansvarlig søker:

• Ingen formell ansvarsrett kreves for entreprenøren
• Du har ansvaret for at tegninger og utførelse følger regelverket
• Entreprenøren trenger derfor ikke sentral godkjenning
• Men: sentral godkjenning er fortsatt et kvalitetsstempel du bør vekte tungt

Praktisk: Mange dyktige håndverkere jobber uten sentral godkjenning. Fag- eller mesterbrev, erfaring og referanser er også tungtveiende kilder.

Slik sjekker du godkjenningen

Gå til dibk.no og søk på foretaket. Du får:

• Godkjente fagområder og tiltaksklasser
• Gyldighetsperiode
• Eventuelle sanksjoner
• Registrerte ansatte med relevant kompetanse

Be også om:

• Oversikt over tidligere prosjekter i samme tiltaksklasse
• Referanser der de har hatt ansvarsrett
• Navn på ansvarshaver (ikke bare firma)

Når noe går galt — klage på foretak med ansvarsrett

Dekker DIBK-registrerte forhold kan du klage direkte til DIBK hvis foretaket:

• Ikke utfører iht. regelverket
• Har faglige mangler
• Bryter forutsetningene for godkjenning

Dette er et kraftig klagevern du ikke har hvis entreprenøren er uten sentral godkjenning.

Utførende uten sentral godkjenning — er det OK?

I utgangspunktet ja — for ikke-søknadspliktige tiltak og saker der tiltakshaver selv bærer ansvar. Men:

• Sjekk alltid fag- eller mesterbrev
• Be om minst tre dokumenterte referanser
• Se kontraktsforhold grundig
• Vurder om arbeidet har brann-, bære- eller sikkerhetsbetydning (for bad, elektrisk, rør, konstruksjon — velg foretak med godkjenning)

Spesialfagområder der godkjenning er ekstra viktig

Uansett tiltaks­størrelse bør du velge godkjente foretak for:

• Elektro — elektriske installasjoner krever uansett godkjent installatør
• Vann og avløp — fag-/mesterbrev og HMS, koblingsbekreftelse
• Bad og våtrom — godkjent våtromsmontør (FFV)
• Pipe og ildsted — fag- eller mesterbrev
• Konstruktør / bære­tekniske inngrep — sentral godkjenning i PRO er svært vektet

Sjekkliste før signering

• Er tiltaket søknadspliktig? Da kreves ansvarsrett fra entreprenøren
• Har entreprenøren sentral godkjenning i relevant fagområde?
• Er tiltaksklassen riktig for prosjektet?
• Er godkjenningen gyldig frem til prosjektet er ferdig?
• For bad, elektro, VVS — godkjente foretak valgt?
• Har entreprenøren dokumentert referanser i samme kategori?

Neste steg

• Sjekk dibk.no før du innhenter anbud
• Be om kopi av eventuelt ansvarsrettspapirer tidligere prosjekter
• Sjekk også våtromsbransjen (FFV) og bransjeorganisasjoner for elektro/VVS

Er du usikker på hvilke godkjenninger ditt prosjekt krever? Komplett byggesøknad inkluderer vurdering av ansvarsrollene og koordinering med nødvendige foretak. Starter du med tegninger for påbygg eller tilbygg gir vi deg klar beskjed om hva saken din krever.